Enhånds- og tohånds-backhand i padel

Bør du slå backhanden i padel med én hånd eller to? Dette er et av de vanligste spørsmålene fra spillere som kommer til padel fra tennis, og det dukker også opp blant nybegynnere. Det ærlige svaret er at det kommer an på deg, men du kan gjøre valget langt mindre tilfeldig. Denne guiden sammenligner enhånds- og tohånds-backhand i padel, og tar for seg rekkevidde, kontroll, veggene, volleyer og hvem hver stil passer for. Den forklarer også den hybride tilnærmingen som mange spillere ender opp med å bruke, og gir deg en enkel måte å teste begge på. For trinnvis teknikk, se våre separate guider til enhånds- og tohånds-backhand.

Den raske konklusjonen

Enhånds-backhanden er det vanligste valget i padel, og den er vanligvis det beste allround-alternativet på grunn av rekkevidden og evnen til å håndtere veggene. Den tohånds backhanden kan fungere bra for noen spillere, spesielt de med tennisbakgrunn, men den har reelle begrensninger i padel. Mange spillere ender opp med en mellomløsning: to hender når de har tid, én hånd når de er strukket eller spiller fra veggen.

Enhånds-backhanden

Enhånds-backhanden har lenge vært den dominerende teknikken i padel, og den er fortsatt standarden for de fleste spillere.

Styrker

• Rekkevidde. Én hånd gir deg større sideveis rekkevidde, noe som er viktig når du er strukket langt ut eller når en ball spretter av glasset bak deg.
• Volleyer og forsvar. Den egner seg godt til backhand-volleyer og defensive lobber.
• Variasjon. Den gjør overgangsslag og endringer i tempo og retning enklere, noe som gir uforutsigbarhet.
• Veggspill. De fleste defensive backhander og glassbackhander spilles med én hånd, ofte med en slice for å få kontroll.

Begrensninger

Det krever mer av håndleddet og underarmen, så styrke og teknikk er viktig. Nybegynnere synes ofte det er vanskeligere å kontrollere i starten, spesielt den flate versjonen, som er en utfordring for mange tennisspillere som var vant til tohånds eller slice.

Tohånds-backhanden

Den tohånds backhanden har blitt stadig mer populær i padel, delvis drevet av yngre spillere og et ønske om mer stabilitet.

Fordeler

• Hevestangseffekt og stabilitet. To hender gir deg større hevestangseffekt og et mer stabilt racket, noe som hjelper ved kraftige returer og lave baller.
• Kjennskap. Hvis du har bakgrunn fra tennis, er dette teknikken du allerede kjenner.
• Forvirring. Det kan gjøre det vanskeligere for motstanderne å vite hvor ballen skal.

Begrensninger

Den største begrensningen i padel er veggen. En tohånds backhand fungerer bra på baller som ikke har spratt av veggen, men den er mye vanskeligere å bruke på returer, der rekkevidde og fleksibilitet er avgjørende. Du kan heller ikke slå en ekte slice med to hender, og du må stå et skritt nærmere ballen for å slå den komfortabelt.

Merk

To-hånds-teknikken har et litt annet kontaktpunkt. Du vil vanligvis slå litt lenger bak enn med én hånd, så juster avstanden din deretter.

Side om side

Hvem bør velge hva?

• Tennisspillere med tohåndsbackhand. Du kan starte med to hender, men planlegg å utvikle en enhåndsvariant for veggen og for baller du må strekke deg etter.
• Helt nybegynnere. Lær enhånds-backhanden fra starten av. Det er standarden i padel, og det gjør at du slipper å måtte avlære en vane senere.
• Spillere med sterk overkropp. De tilpasser seg generelt lettere til enhånds-backhanden.
• Yngre eller mindre sterke spillere. Noen foretrekker tryggheten ved to hender, i hvert fall mens de bygger opp styrke.
• Spillere som spiller mye volley og fokuserer på nettet. Én hånd gjør backhand-volleyer og overganger enklere.

Valget er personlig og bør baseres på komfort, ytelse og tilpasningsevne. Styrke, skadehistorie og spillestil spiller alle en rolle.

Den hybride tilnærmingen

En praktisk mellomløsning som mange spillere ender opp med: slå med to hender når du har tid og ballen ligger høyt, og gå over til én hånd når du strekker deg eller spiller fra bakveggen. Det gir deg stabiliteten fra to hender på enkle baller og rekkevidden fra én hånd når du trenger det. Hvis du prøver dette, bør du øve på overgangen slik at den føles automatisk, i stedet for å bestemme deg midt i en duell.

Viktig

Uansett hvilken stil du velger, trenger du en pålitelig løsning for baller som kommer fra veggen. Hvis din tohånds backhand svikter på returer, bør du utvikle en enhånds reserve i stedet for å håpe at ballen ikke kommer til den siden.

Slik tester du begge

Gjør et enkelt to-ukers eksperiment. I uke én skal du slå backhandene dine med din nåværende stil i øvelser og kamper. I uke to prøver du den andre stilen eller hybridstilen. Hver uke noterer du hvor mange backhander du får inn på enkle baller, hvordan du håndterer baller som kommer fra glasset, hvor komfortable volleyene dine føles, og hvordan skulderen og albuen din føles etterpå. Den stilen som fungerer best på alle fire områdene, er sannsynligvis den rette for deg.

Returer, volleyer og lobber: Hvor hver stil kommer til sin rett

Tenk på situasjonene du oftest møter. Ved kraftige returer og lave baller gir tohånds-backhanden mer kontroll og stabilitet. Ved backhandvolleyer og defensive lobber er den enhåndsversjonen ofte enklere på grunn av rekkevidden og bevegelsesfriheten. Hvis de fleste av utfordringene dine kommer fra raske serv og hardtslåtte baller, kan to hender være til hjelp. Hvis de kommer fra volleyer, brede baller og glasset, er én hånd sannsynligvis det beste valget.

Å bytte fra én stil til en annen

Hvis du bestemmer deg for å bytte, gjør det gradvis. Bruk noen treningsøkter på å spille enkle ballvekslinger i roligere tempo med den nye stilen, øv på skygge-svinger og bruk en treningsvegg eller en ballmater for å finne det riktige kontaktpunktet. Behold den gamle stilen i kamper til den nye føles pålitelig, og gi den minst et par uker før du vurderer den. Regn med at timingen din vil føles litt feil i begynnelsen, siden kontaktpunkter og avstand er litt forskjellige mellom de to stilene.

Tekniske merknader for den tohåndsversjonen

Hvis du velger tohåndsgrepet, hold den dominante hånden i et kontinentalt grep med den andre hånden over racketbladet, beina halvveis bøyd og omtrent skulderbredde fra hverandre. Overfør vekten fra bakre fot til fremre fot mens du svinger, og la den ikke-dominerende hånden slippe racketflaten rundt kontaktpunktet, slik at du kan fullføre svingen naturlig.

Vanlige feil

Å velge utelukkende av vane

Å holde fast ved en tennisvane fordi den er kjent, kan begrense deg mot veggen. Prøv ut alternativer.

Å ignorere veggen

En backhand som bare fungerer før ballen spretter, gjør deg sårbar. Øv på returer med den stilen du har valgt.

Å bytte hver uke

Å skifte stil hele tiden betyr at ingen av dem blir pålitelige. Gi hvert alternativ en skikkelig sjanse, og bestem deg deretter.

Å hoppe over oppvarmingen

Begge stilene belaster skulderen og albuen på forskjellig måte. Varm opp, og snakk med en trener eller profesjonell hvis du føler smerte.

Råd

Be en trener om å filme backhanden din fra siden, og se på rekkevidden og tilbakeføringen din på baller som treffer veggen. Disse to øyeblikkene viser deg veldig raskt hvilken stil som passer deg.

Enhånds-backhanden er standardvalget i padel på grunn av rekkevidden og evnen til å håndtere veggene. Tohånds-backhanden kan fungere for noen spillere, og en hybrid av de to passer for mange. Test begge, sjekk hvordan de fungerer på returer og volleyer, og bestem deg for den stilen som gjør backhanden din til et slag du stoler på.